AFTENPOSTEN Morgen 19.04.2002 Side 14
DEBATT
Jeg ble 6. juni 1996 skadet i en trafikkulykke og påført en alvorlig nakkeslengskade, som førte til 100% uførhet og 50% varig, medisinsk invaliditet. Men, som jeg uttalte i et intervju med Aftenposten tirsdag 5. februar 2002, dagen ankesaken mot meg tok til i Borgarting lagmannsrett, var kanskje den største ulykken at skadevolder var forsikret i Storebrand/If.
I Aftenpostens omtale av resultatet fra lagmannsrettens dom mandag 8. april fremkom at Storebrand/If ikke vant noe på anken og at jeg ble stående med 2,8 millioner i erstatning. Jeg beklager at Aftenposten presenterte selskapets tall i denne artikkelen. Etter å ha gjennomgått årsoppgaver og utbetalingsbrev fra selskapet er bruttoerstatningen inkludert saksomkostninger i overkant av 3,6 millioner i denne skadesaken!
Dette er det riktige beløpet Storebrand/If er dømt til å betale meg i erstatning gjennom å ha gått tapende ut av to rettsinstanser, en bruttoerstatning som er tre ganger høyere enn det jeg ble tilbudt som et endelig oppgjør i 1999!
Min påstand er at selskapet først tvang meg inn i en kostbar rettsprosess ved først å tilby meg en latterlig lav erstatning. Deretter anket selskapet byrettsdommen fra i fjor kun for ankens egen skyld og fremla heller ikke et eneste motbevis i selve ankeprosessen. Selskapets ankeiver kostet ikke bare selskapets aksjonærer og premiebetalere dyrt, men satte også min helse og mine økonomiske ressurser på spill. Offentligheten har derfor et krav på å få vite hva en slik nakkeslengsak koster og hva en påfølgende rettsprosess krever av ressurser fra en skadelidt som blir tvunget inn i rettssystemet for å få sin rettmessige erstatning.
Dommen i lagmannsretten er nå rettskraftig. Av bruttoerstatningen på 3,6 millioner kroner er Storebrand/If dømt til å betale tidligere advokat og saksomkostningene både for byrett og lagmannsrett med til sammen kr. 742.451! I tillegg til dette anslår jeg selv som følge av selskapets mange beviskrav å ha hatt utgifter til bevisførsel, engasjement av private sakkyndige, tilleggssalærer, vitner osv. på i underkant av kr. 500.000. Dette vil i praksis si at ca. 1/3 av bruttoerstatningen er gått med til dokumentasjon, bevisførsel og saksomkostninger!
Hva den interne saksbehandlingen i Storebrand/If selv har kostet gjennom disse 6 årene, og hva f.eks.selskapets medisinske beviskrav har kostet skattebetalerne og det offentlige helsevesen, kan man for så vidt bare spekulere over. Det som i alle fall for meg står klinkende klart etter denne utmattende prosessen, er at deler av forsikringsbransjens oppgjørspraksis er en trussel mot rettssikkerheten i dette landet og at det umulig kan være slik at skadelidte må pante både hus og hytte for å få sin rett.
© Aftenposten
...tilbake til Nakkerommet.